Fem vanlige feil når du lærer å blokkere et studiogulv

Merker satt uten å tenke på kameraet

Den vanligste feilen jeg ser i kurset, er at deltakeren setter merker ut fra hva som føles naturlig å stå på, og ikke ut fra hvor kameraet faktisk står. Et merke på gulvet er bare nyttig når det er knyttet til en bestemt kameravinkel. Står du fem centimeter feil, kan skuldrene dine vende bort fra objektivet, og blikket ditt ender på et sted operatøren ikke har ramme for.

Start derfor alltid med å spørre hvilket kamera som har deg i bildet, og hva det kameraet ser på akkurat dette punktet. Gå så bort til merket og stå der, før du tegner det inn på planen. Be gjerne en operatør eller kollega se på monitoren mens du justerer. Det tar to minutter, og det sparer deg for en lengre diskusjon midt i prøven når hele teamet venter.

Å lese gulvet som en tegning og ikke som et rom

Mange deltakere studerer gulvplanen i detalj, men går likevel feil i studioet. Planen er sett ovenfra, mens kameraet ser horisontalt. Et bord som ser romslig ut på papiret, kan i bildet dekke halve gjesten. Kabler, lysstativ og kulisser står ofte slik at en rett linje mellom to merker ikke lar seg gå.

Gå derfor gulvet før du bestemmer deg. Følg ruten du har tegnet, med de skoene du skal ha på, og legg merke til hva du må trå over eller svinge rundt. Se også opp: heng og lysrigger kan påvirke hvor høyt du kan løfte en rekvisitt. Når planen og gulvet sier ulike ting, er det gulvet som har rett, og planen skal rettes opp etterpå.

• Gå ruten i riktige sko før du låser merkene
• Sjekk kabler og stativer langs hele veien
• Se opp mot lysrigg og heng

For mange merker og for lite plass til å puste

Når man er usikker, er fristelsen å sette et merke for hver minste bevegelse. Resultatet er en programleder som ser ned i gulvet i stedet for inn i kamera, og som beveger seg stivt fra punkt til punkt. Merker skal støtte deg, ikke styre hvert steg. Et innslag med seks merker på tre minutter er ofte for mye.

Velg heller få, tydelige posisjoner der kameravinkelen virkelig endrer seg, og la bevegelsen mellom dem være fri. Finn ut hva som er det viktigste øyeblikket i innslaget, og sørg for at du står trygt akkurat der. Resten kan løses med litt margin. En hvilestilling mellom to merker, der du bare står og snakker, gir også operatøren tid til å justere utsnittet uten stress.

Å glemme gjestene og rekvisittene

Blokkeringen planlegges ofte for programlederen alene, og gjestene får beskjed ti minutter før sending. Da oppstår den klassiske situasjonen: gjesten står i veien for kameraet, eller rekvisitten legges der den ikke kan tas opp. En demonstrasjon med bord og flere gjenstander krever at alle vet hvor hendene skal være og hvor blikket går.

Gå gjennom innslaget med gjesten før det går i sending. Vis hvor vedkommende skal stå, hvor han eller hun skal sitte, og når rekvisittene kommer fram. Merk gjerne bordflaten med tape, slik at gjenstandene alltid har en fast plass. Gi gjesten en enkel regel å holde seg til, for eksempel å se på deg og ikke på kameraet, så blir det rolig for alle.

• Vis gjesten posisjon og sittested på forhånd
• Merk bordflaten for rekvisitter
• Gi gjesten én enkel regel for blikket

Å hoppe over prøven med operatørene

Den siste feilen er kanskje den dyreste. Deltakere som har laget en grundig plan, regner med at den fungerer, og hopper over gjennomgangen med kameraoperatørene. Operatørene har imidlertid egne hensyn: de kan ikke alltid følge deg dit du har planlagt, og noen ganger finnes det bedre utsnitt som du ikke har sett.

Sett av tid til minst én gjennomkjøring med alle kamera på. Be operatørene si fra hvis noe ikke fungerer, og ta kritikken som informasjon, ikke som avvisning. Bruk opptaket til å se hva som egentlig kom ut i bildet. Det er ofte her deltakerne oppdager at et merke må flyttes eller at en vending kan gjøres enklere. Jo tidligere dette skjer, jo roligere blir selve sendingen.

Slik tar du med deg det videre

Feilene over har noe til felles: de oppstår når planleggingen blir abstrakt og løsrevet fra gulvet, kameraet og menneskene i rommet. Kurset vårt legger derfor mye vekt på å stå i studioet og prøve ting, se opptakene og justere på stedet. Grunnlaget for blokkering handler i bunn og grunn om å forstå sammenhengen mellom hvor du står og hva kameraet ser.

Når du forbereder neste innslag, kan du bruke en enkel sjekk: Hvilket kamera ser meg her? Kan jeg faktisk gå dit? Vet gjesten hva som skjer? Har operatøren sett ruten? Fire spørsmål tar ikke lang tid, men fanger opp det meste av det som ellers går galt i løpet av en prøve.

Gode merker kommer av å teste dem mot kameraet, gulvet og menneskene som skal bruke dem. Begynn med få og tydelige posisjoner, gå ruten selv, ta gjestene med tidlig og kjør minst én prøve med operatørene. Da blir blokkeringen et verktøy som gir deg ro foran kamera, ikke noe du må tenke på mens du snakker.