Sjekkliste for kameravinkler og siktlinjer før du bestemmer deg

Før du bestemmer deg: hva operatøren faktisk ser

Når du skal velge hvor du står i et innslag, er det lett å tenke på selve rommet. Operatøren tenker på utsnittet. Det som ser naturlig ut når du står i studio, kan se helt annerledes ut gjennom søkeren, og derfor starter jeg alltid med spørsmålet: hva er det som havner i bildet akkurat nå?

Denne sjekklisten er laget for deg som skal ta en beslutning om posisjon, blikkretning eller pekebevegelse. Den erstatter ikke en prøve, men den gjør prøven kortere. Gå gjennom punktene i rekkefølge, og ta deg tid til å stille spørsmålene høyt sammen med operatøren, ikke bare i hodet.

Mange deltakere på kurset forteller at de først etter å ha sett egne opptak forstår hvor smalt et utsnitt kan være. En halvtotal gir deg langt mindre bevegelsesrom enn du tror, og en nærbilde tilgir nesten ingenting. Kjenn utsnittet før du velger merke.

• Hvilket utsnitt brukes på dette punktet i innslaget?
• Hvor mye plass har du til sidene i bildet?
• Hvem står bak kameraet, og hva ser vedkommende?

Posisjon: står du der utsnittet trenger deg

Første punkt er selve plasseringen. Står du litt for langt frem, kan hodet bli kuttet i toppen. Står du for langt bak, mister du kontakt med bildets tyngdepunkt. Sjekk at merket ditt ligger der operatøren har planlagt utsnittet, og at du ikke dekker rekvisitter eller gjester.

Se også på avstanden mellom deg og kameraet. Den bestemmer hvor stor du blir i bildet og hvor mye du må justere deg når utsnittet endres. Hvis du må gå to skritt for å korrigere, er merket sannsynligvis satt feil.

Bruk gulvplanen aktivt. Tegn inn kameraets plass, utsnittets grenser og merkene dine, og kontroller at de passer sammen før du går inn i studio. En feil på papiret er billig å rette, mens en feil under prøve koster tid for hele laget.

• Er merket plassert innenfor utsnittets sikre område?
• Dekker du gjester, bord eller rekvisitter?
• Passer avstanden til kameraet utsnittstypen?

Blikket: hvor ser du, og hvorfor

Blikkretning er det mest undervurderte punktet. Ser du i linsen, snakker du til seeren. Ser du på gjesten, viser du samtalen. Bestem på forhånd hvilket som gjelder i hvert avsnitt av innslaget, og avtal med operatøren hvilket kamera som er ditt på hvert tidspunkt.

Hvis du bytter mellom kameraer, trenger du et tydelig tegn på hvor du skal se. Et lite nikk fra operatøren eller et signal fra regi gjør forskjellen. Uten det ender mange med å se litt ved siden av, og det oppdages først i opptaket.

Husk også at blikket følger kroppen. Snur du hodet for sent, ser det ut som du leter. Øv på å snu hele overkroppen mykt mot riktig kamera, slik at blikket kommer sist og ser rolig ut.

• Hvilket kamera er ditt akkurat nå?
• Skal du se i linsen eller på gjesten?
• Hvem gir deg tegn når kameraet skifter?

Pekebevegelser og rekvisitter i bildet

Når du peker på noe, må pekingen passe til utsnittet. En bred bevegelse som ser naturlig ut i studio, kan gå helt ut av bildet i en tett innstilling. Sjekk derfor hvor rekvisitten skal holdes og i hvilken høyde, slik at kameraet får både deg og tingen med.

Ved demonstrasjoner bør bordet vris litt mot kameraet. Da slipper du å lene deg over det og skjule det du viser. Avtal med operatøren om det finnes et eget nærbildekamera, og hold gjenstanden stille i to sekunder så bildet får tid til å sitte.

Test pekebevegelsen både med og uten rekvisitt. Mange glemmer at armen skygger for ansiktet i enkelte vinkler. Å løfte tingen en hånd lenger fra kroppen kan løse problemet uten at noe annet må flyttes.

• Holdes rekvisitten innenfor utsnittets grenser?
• Skygger armen for ansiktet i noen vinkel?
• Er bordet vridd mot riktig kamera?

Samtalen med operatøren før prøven

Før første gjennomgang bør du ha snakket med operatøren, ikke bare med regi. Operatøren vet hva objektivet tåler, hvor kameraet kan flyttes og hvor lang tid et skifte tar. Spør konkret: hva er det tetteste utsnittet jeg må forholde meg til, og når kommer det?

Avtal også hvilke signaler dere bruker. Noen operatører foretrekker et hånd tegn, andre lar regi gi beskjed i øret. Poenget er at du ikke gjetter. Skriv signalene ned på sjekklisten, slik at hele laget har samme oppfatning.

Ta gjerne en kort stille gjennomgang uten kamera i gang. Gå posisjonene, se på hvert kamera og pek der du skal peke. Operatøren ser da hva som er på vei inn i bildet, og kan justere utsnittet før noen er under press.

• Hva er det tetteste utsnittet i innslaget?
• Hvilke signaler brukes mellom operatør og deg?
• Er stille gjennomgang avtalt før opptak?

Siste kontroll før du gir klarsignal

Når alt er avklart, går du gjennom listen én gang til, rolig og uten hastverk. Se på gulvplanen, på merkene og på operatørens notater. Hvis noe skurrer, er det bedre å utsette prøven ti minutter enn å starte med en usikker plan.

Se deretter et kort opptak sammen med operatøren. Spør hva som fungerer og hva som ser trangt ut. Det er ofte små justeringer som trengs: et halvt skritt, en annen blikkretning eller en pekebevegelse som starter litt tidligere.

Notér endringene på planen mens de er ferske. Neste gang du bruker samme oppsett, sparer du tid, og andre i laget kan lese hva som ble bestemt og hvorfor.

• Er gulvplanen oppdatert med siste endringer?
• Har både du og operatøren sett prøveopptaket?

En god posisjon i studio er sjelden et spørsmål om talent. Den kommer av at du har stilt de samme spørsmålene hver gang: hva ser operatøren, hvor står jeg, hvor ser jeg og hva gjør hendene. Bruk sjekklisten som et fast ankerpunkt før du bestemmer deg, og la den bli en vane som gir deg ro når lyset går på.