Slik leser du kameraets bildeutsnitt før du stiller deg på merket

Begynn med utsnittet, ikke med gulvet

Mange deltakere på kurset går rett til merkene på gulvet og spør hvor de skal stå. Jeg ber dem heller spørre operatøren hva som er i bildet. Utsnittet bestemmer hva du faktisk har å forholde deg til: et helbilde gir deg rom til å gå, mens et halvnært bilde gjør at hver bevegelse blir stor.

Be om å få se monitoren før prøven starter. Se på hvor hodet ditt havner i forhold til bildekanten, og hvor mye luft det er over og ved siden av deg. Det tar et halvt minutt, og det sparer deg for mange omstarter.

Merk deg også hvilken kamera som har hvilket utsnitt. I en vanlig studiooppsetning har ofte ett kamera totalbildet og et annet closen. Hvis du vet hvilket som er hvilket, kan du lettere ane hvor blikket skal hvile neste gang.

• Se monitoren før første gjennomgang
• Spør hvilket kamera som har totalbildet
• Legg merke til luften over hodet og til sidene

Finn riktig kamera for blikket ditt

Siktlinjen din er rett og slett retningen du ser i. Når du snakker til en gjest, skal blikket ligge på gjesten, men kroppen din skal være vinklet slik at kameraet ser ansiktet ditt i omtrent tre kvarter. En stiv, rett frontvending ser unaturlig ut, og en for skarp profil skjuler uttrykket.

Når du henvender deg til seeren, ser du i linsen, ikke i monitoren ved siden av. Det er en vane som må øves inn, fordi monitoren trekker øynene dine hele tiden. Prøv å velge et fast punkt rett over linsen og hold deg til det.

Be operatøren si fra hvilket kamera som er rødt, altså på sending. På øvelsene våre bruker vi tid på å bytte mellom kameraene uten at blikket slipper taket, og det er først når du kan det at overgangene begynner å se rolige ut.

• Vinkle kroppen omtrent tre kvarter mot kameraet
• Se i linsen, aldri i monitoren
• Sjekk hvilket kamera som er på sending

Hvor du peker og viser frem

Pekebevegelser er den delen av et innslag som oftest faller utenfor bildet. Når du viser frem en gjenstand eller peker på en skjerm, må bevegelsen skje innenfor utsnittet, ellers ser seeren bare en arm som forsvinner. Spør operatøren hvor høyt og hvor langt til siden bildet rekker.

Hold gjenstanden nær kroppen og litt løftet, i stedet for å strekke den langt frem mot linsen. Da får operatøren tid til å justere skarpheten, og du slipper at den blir overeksponert eller forvrengt. Vend flaten mot kameraet i en liten vinkel så lyset ikke blender.

Gjør bevegelsen langsomt og stopp i et lite øyeblikk. Det som føles tregt for deg i studio, ser vanligvis helt normalt ut på skjermen. Øv gjerne to ganger med operatøren på samme sted før du går i gang.

• Pek innenfor bildekanten, ikke utenfor
• Hold gjenstander nær kroppen og litt løftet
• Stopp et øyeblikk når du viser noe

Små justeringer som gir stor forskjell

Du trenger sjelden å flytte deg langt for å rette opp et dårlig utsnitt. Ett til to skritt til siden, eller en liten dreining i skuldrene, endrer ofte hvordan du ligger i bildet. Si fra til operatøren når du gjør det, så vet vedkommende at du har tatt valget bevisst.

Hvis du sitter, gjelder det samme. Ryggstøtten og avstanden til bordet bestemmer hvor mye av overkroppen som kommer med. Sitter du for langt bak, ser du liten ut. Sitter du for langt frem, blir skuldrene brede og ansiktet presses mot kanten.

Merk deg små kjennetegn på gulvet eller i omgivelsene som hjelper deg å finne posisjonen igjen, men la dem være diskrete. Målet er at du kan ta deg selv tilbake til samme sted uten å se ned.

Samarbeid med operatøren underveis

Operatøren ser noe du ikke ser, nemlig hvordan du faktisk fremstår. Avtal på forhånd noen enkle tegn: et nikk for at utsnittet er greit, en håndbevegelse for at du står for langt til siden. Slike signaler tar bort behovet for å avbryte hverandre midt i en setning.

Etter en prøve kan du be om å se opptaket. Pek ut hvor du følte deg usikker, og la operatøren forklare hvordan bildet så ut akkurat der. Ofte handler det om at utsnittet var strammere enn du trodde, og da er løsningen en liten tilpasning, ikke en ny plan.

Vi gjør dette systematisk på kurset: hver deltaker ser egne opptak sammen med en instruktør og skriver ned to eller tre konkrete justeringer til neste gang.

• Avtal enkle tegn med operatøren
• Se opptaket og noter konkrete justeringer

En kort sjekkliste før du går på

Samle det som er nevnt i en enkel rutine du kan gå gjennom i løpet av noen minutter før hvert innslag. Den trenger ikke å være lang, men den må brukes hver gang, også når du har det travelt. Det er rutinen som gjør at du slipper å huske alt underveis.

Start med utsnittet på monitoren, gå deretter til linsen du skal se i, og sjekk at pekebevegelsene dine ligger innenfor bildet. Avslutt med å bekrefte tegnene dere har avtalt. Når dette sitter, kan du bruke energien på innholdet i stedet for på hvor du står.

• Utsnitt på monitoren er sett
• Linsen er funnet og blikket øvd
• Pekebevegelser ligger innenfor bildet
• Tegn med operatøren er avtalt

Kameravinkler og siktlinjer handler om å vite hva operatøren ser, og å la det styre hvor du står, hvor du ser og hvordan du peker. Be om å se utsnittet, øv blikket mot linsen og avtal enkle tegn. Disse små rutinene gir et rolig innslag, og de kan trenes opp i studio steg for steg.